Gode grunner til å jobbe fleksibelt

Det er flere gode grunner til å legge opp til fleksible arbeidsløsninger og kanskje den mest overbevisende grunnen er nok at det gir fornøyde ansatte.

Glade og fornøyde ansatte

Det er flere gode grunner til å legge opp til fleksible arbeidsløsninger. Den kanskje mest overbevisende grunnen er nok at det gir fornøyde ansatte, med den produktivitetsgevinsten det medfører. Dette skyldes nok at man på denne måten bidrar til å fostre fram en tillitsbasert, rettferdig og åpen bedriftskultur med rom for at folk kan ta sine egne valg.

Vil man ha fornøyde ansatte, står altså variasjon og fleksibilitet helt sentralt. Når det er sagt, viste en undersøkelse utført av Rapal før pandemien, at den optimale andelen hjemmekontorbruk ifølge respondentene lå på rundt 20 %. Med en slik mer moderat tilnærming balanseres tilhørighet og behov for å møtes fysisk opp mot de ansattes selvstendighet. Mange nyere studier fra perioden 2020-2022 tyder på at man framover vil se en markant økning i fjernarbeid, der de ansatte i større grad oppsøker kontoret av mer spesifikke grunner, som for å samarbeide om konkrete oppgaver og å omgås kollegene.

Hvilke andre fordeler gir det å jobbe fleksibelt?

Andre fordeler ved fleksibelt arbeid er som følger:

• Økonomiske fordeler: I tillegg til at man sparer penger på pendling og opplever økt produktivitet hos arbeidstakerne, vil behovet for kontorarealer bli mindre, med økt bruk av delte arbeidsplasser, aktivitetsbaserte kontorer, coworking-løsninger og andre delte løsninger (som bildeling og bysykler).
• Miljømessige fordeler: På samme måte som med kostnader, vil også redusert pendling og mindre behov for kontorlokaler få direkte utslag på karbonavtrykk og forurensing.
• Sosio-kulturelle: I tillegg til å bidra til en tillitsbasert bedriftskultur, der man lar folk ta kontroll over sin egen arbeidshverdag, vil man også kunne stimulere til økt innovasjon internt i selskapet. Slik kan man skape en økt følelse av tilhørighet. ettersom man med nye ledelses- og arbeidsformer kan skape bedre rutiner for samarbeid. Ved å legge til rette for at man kan velge mellom ulike arbeidssteder, kan den enkelte også være mer til stede i sine andre roller, både i familielivet og i samfunnet ellers. Denne nye mobiliteten kan også bidra positivt når det gjelder både psykisk og fysisk helse.
• Konkurransefordeler: En mer imøtekommende arbeidsplass, med fleksible løsninger for å balansere arbeidsliv og fritid, kan bidra til at man kan tiltrekke seg og holde på de flinkeste medarbeiderne. Og med bedre løsninger for fjernarbeid kan du også utnytte potensialet som ligger i medarbeidere som bor lenger unna de vanlige kontorlokalene.

Har dette så noen negative sider?

De innvendingene mot fleksible jobbløsninger som har kommet fra en del teknologiselskaper i det siste, har stort sett vært rettet mer mot fulltids hjemmekontorbruk enn mot fleksible ordninger. Man er bekymret for at man får store, dårlig ledete team, der medarbeiderne må arbeide mye på egenhånd, uten kontakt med kollegene, noe som da gjerne gir umotiverte og uengasjerte ansatte. Slik ender man i stedet opp med at samarbeidet blir dårligere og at innovasjonen og produktiviteten går ned.

Dette har ført til at flere teknologiselskaper med omfattende hjemmekontorordninger har begynt å hente sine ansatte inn på kontoret igjen. Men da risikerer man også å miste dyktige medarbeidere som setter balansen mellom arbeid og fritid høyere enn for eksempel lønn. I stedet for å gå helt i motsatt retning og fjerne alle fleksible løsninger, kan det være klokt for selskaper å heller sikte seg inn mot en moderat bruk av hjemmekontor og fjernarbeid.

Den enkleste måten å finne fram til den rette balansen på kan jo rett og slett være gjennom å høre med sine egne ansatte om hvordan de faktisk foretrekker å jobbe.