Mobiliser! Fleksibelt arbeid: Hva det er – og ikke er

Fleksibelt arbeid og veksling mellom å jobbe hjemme og på kontor kan føre til en bedre balanse mellom arbeid og fritid.

Hva er “fleksibelt arbeid”, og hvorfor er det så mye snakk om det?

Fleksible arbeidsløsninger noe som på et eller annet vis avviker fra den tradisjonelle arbeidsuken der man jobber fem åttetimersdager på rad i selskapets kontorer med fastlagte tidspunkt for når man starter og avslutter arbeidsdagen.

Men fleksibelt arbeid kan innebære langt mer enn bare fleksitidsløsninger. Det innebærer også fleksibilitet i valg av arbeidssted. Den teknologiske utviklingen har lagt til rette for at man kan veksle mellom å jobbe fra selskapets egne lokaler eller på satellittkontorer og coworkinger som ligger nærmere hjemmet eller kunden. Dette kan medføre fordeler både med tanke på redusert reisetid og lavere pendlekostnader, samt reduksjoner innen både energiforbruk, forurensing og trafikal belastning. I sum kan dette føre til en bedre balanse mellom arbeid og fritid, med påfølgende lavere stressnivå.

Men – bare så det er sagt – så ser ikke jeg på det å utelukkende jobbe åtte til fire hjemmefra som fleksibelt arbeid. Man må balansere behovet for å kunne jobbe når og hvor som helst med de arenaene for uformelle møter og samtaler kolleger imellom som kontoret utgjør. Den lille praten ved kaffetrakteren. Er man låst til hjemmekontoret, er ikke det å jobbe fleksibelt. Da har man bare en annen, fast arbeidsordning.

Gjør medarbeiderne mer fornøyde, tilpasningsdyktige og produktive

På sitt beste vil ordninger for fleksibelt arbeid gjøre medarbeiderne både mer fornøyde, tilpasningsdyktige og produktive. Flere studier viser en sammenheng mellom opplegg for fleksibelt arbeid, trivsel og produktivitet. For eksempel viser en studie fra University of Warwick at tilfredse ansatte førte til en produktivitetsøkning på 12 prosent, mens misfornøyde ansatte var 10 prosent mindre produktive. 

Og samme hvilke løsninger man velger, så bør en ting ligge til grunn: For arbeidsgivers del må målet være å fokusere på virksomhetens overordnete mål i stedet for å detaljstyre sine ansatte gjennom å føre oppmøte og legge rammene for hvordan den enkelte skal kunne utføre jobben. Med en bedriftskultur som er bygget på måloppnåelse og tillit, er målet å løfte både trivselen, produktiviteten og balansen mellom arbeid og fritid.

Men om vi nå framstiller fleksibelt arbeid som oppskriften for organisasjonell lykke, er det viktig å forstå at denne fleksibiliteten ikke er:

• En universell rettighet/belønningssystem
• En hemmelig påskjønnelse eller avtale for noen få utvalgte
• Noe som passer alle stillinger eller ansatte
• Utelukkende fundert i HR-policy, løsrevet fra daglig ledelse eller bedriftskulturen ellers
• Et opplegg for å spare kontorkostnader gjennom å få folk til å jobbe hjemmefra