Frivillighet i endring 1000x500
01. april 2025

Frivillighet i endring: Slik tiltrekker dere fremtidens frivillige

Foreninger står overfor nye utfordringer når de skal tiltrekke og beholde frivillige i en tid der fleksibilitet, kortsiktige engasjementer og personlig utvikling er i fokus. Professor ved Københavns Universitet, Mie Femø, har det siste året forsket på kommunikasjonen rundt moderne frivillighetskultur. Hun påpeker at foreninger må kunne romme og kommunisere åpent om episodiske medlemskap, hvis de skal fremstå attraktive i fremtiden.

Frivillighet på nye vilkår

Den klassiske oppfatningen av frivillig arbeid som et livslangt engasjement er under endring. Ifølge professor ved Institutt for Nordiske Studier og Sprogvidenskab og direktør for Centre for Interaction Research and Communication Design ved Københavns Universitet, Mie Femø, er frivillighetskulturen anno 2024 preget av en ny fleksibilitet, hvor episodiske medlemskap og mikrofrivillighet vinner frem. Hun finner det spesielt interessant hvordan organisasjoner kommuniserer om episodiske medlemskap når de ønsker å tiltrekke nye frivillige.
 
”Jeg ser en økende interesse for ad hoc-frivillighet, hvor unge og eldre velger oppgaver som passer inn i deres liv og utvikler deres kompetanser – men uten å binde seg over lengre tid,” forklarer Mie Femø.
 
Og dette stiller ifølge henne nye krav til foreninger som både skal tiltrekke og beholde frivillige i en verden fylt med muligheter.

Hva motiverer de frivillige?

For å forstå den moderne frivillighetskulturen peker Mie Femø på fem motivasjonsfaktorer fra sin forskning som tiltrekker de frivillige:
 
  • Borgerplikt og samfunnssinn: Ofte motivert av en følelse av ansvar, typisk blant eldre målgrupper.

  • Spesiell interesse: Frivillige søker å utvikle sine kompetanser gjennom oppgavene.

  • Identitet og selvfortelling: Brukes til å skape et personlig narrativ, for eksempel ved deling av bilder og historier på sosiale medier.

  • Fellesskap: Ønsket om å være en del av noe større og meningsfylt.

  • Mening med tilværelsen: Ofte folk utenfor arbeidsmarkedet som søker struktur og formål i hverdagen.
 
Disse faktorene viser at frivillighet ikke er en “one-size-fits-all”-løsning. Foreninger bør tilpasse sine tilbud og budskap slik at de appellerer til ulike målgrupper.
 

Episodiske frivillige krever klare rammer

Foreninger som ønsker å tiltrekke medlemmer og frivillige, bør ha en god forståelse av målgruppen og støtte dem i deres faglige utvikling. Her bør man se på hva som motiverer de frivillige og kommunisere dette tydelig – for eksempel i stillingsannonser eller på sosiale medier. De episodiske frivillige er særlig drevet av kortvarige, men meningsfulle oppgaver.
 
”Man skal ikke tenke på om det er lett eller vanskelig å rekruttere frivillige. Det er for binært. Det er ikke snakk om en homogen gruppe – noen er for eksempel frivillige i andelsboligstyre, andre i fredagsbaren på universitetet, og de motiveres alle av forskjellige ting. Derfor er det viktig at foreningen kommuniserer tydelig om oppgavernes varighet og de gevinstene som følger med,” understreker Femø.
 

Den tydelige kommunikasjonen skal besvare:

  • Tidshorisont: Hvor lang tid skal den frivillige bidra?

  • Kompetanser: Hvilke kompetanser etterspørres?

  • Selvutvikling: Hvilken erfaring og verdi tar den frivillige med videre?

En god onboarding er kilden til tilfredse frivillige

En målrettet onboarding er en avgjørende faktor for at den frivillige blir godt rustet til å løse sine arbeidsoppgaver. Ifølge Femø har flere foreninger hatt glede av mentorordninger. Her blir den frivillige matchet med en mer erfaren medarbeider eller frivillig som gir innsikt i organisasjonens kultur og verdier samt konkrete arbeidsoppgaver. Mentoren blir en viktig sparringspartner i det daglige, som kan støtte den frivillige i både små og store spørsmål.
 

Når rammene gjør det enkelt å bidra

Det er viktig at de ytre rammene er på plass slik at den frivillige kan utføre sitt arbeid i det daglige. Femø fremhever Holbæk Kommune som et godt eksempel på hvordan både organisatoriske og fysiske forhold kan gå opp i en høyere enhet og skape de beste betingelsene for frivillige.
 
I kommunen har frivillige mulighet til å pleie og vedlikeholde de felles naturområdene. De får tilgang til verktøy og utstyrstrailer slik at de kan arbeide når de har tid og lyst. Når de er ferdige, kan de enkelt returnere utstyret.
 
“Det bør være lett å gå til sitt arbeid som frivillig. Når både de organisatoriske og fysiske rammene er på plass, blir det både lettere og mer attraktivt å bidra,” sier hun.
 

Husk å anerkjenne de frivilliges engasjement

Å få frivillige ombord er én ting – å beholde dem er en annen. Femø ser et gjentagende mønster i sin forskning: De unge stiller i dag større krav til det frivillige arbeidet. De vil gjerne se fremdrift og styrke sine kompetanser. Derfor bør foreningen kontinuerlig sette av tid til forventningsavstemming om oppgaver, hvor den frivillige kan bidra med forslag til ansvarsområder.
 
”Som forening kan man ikke bare senke skuldrene så snart den frivillige er ombord. Det er viktig å kontinuerlig sjekke inn og holde MUS (medarbeidersamtaler), og se på om den frivillige trives og er motivert, eller om personen ønsker å ta på seg andre oppgaver. Kontinuerlig forventningsavstemming sikrer at den frivillige føler seg møtt og hørt,” utdyper hun.
 
Like viktig er det å huske på å si takk og anerkjenne den innsatsen den frivillige legger i foreningen. “De fleste mennesker trives bedre og føler større eierskap når de opplever at deres innsats blir verdsatt. Takk er ikke en engangsting – det skal gis kontinuerlig,” understreker Femø.

Blå bok

Mie Femø
 
  • Professor ved Institutt for Nordiske Studier og Sprogvidenskab samt direktør for Centre for Interaction Research and Communication Design, Københavns Universitet

  • Ph.d. i Institusjonell interaksjon

  • Underviser blant annet i Metodekurs for kommunikasjon og kultur, Prosessledelse og fasilitering, Strategisk kommunikasjon, Kommunikasjon og kultur i internasjonale virksomheter, samt Kommunikasjonsrådgivning og rådgiverens rolle

  • Undersøker i sitt forskningsprosjekt om Workplace Interaction blant annet hvordan foreninger jobber med flytende medlemskap

Les mer om Mie Femøs arbeid her:

Hvis du er interessert i å høre mer om hvordan EG Membercares medlemsløsning kan løfte deres onboardingaktiviteter, er du velkommen til å kontakte Manager for Professional Services & Customer Success Emil Hovøre Andersen på +45 51 84 26 54 eller emhoa@eg.dk.