God foreningskultur fremmer vekst og trivsel

Den medlemsdrevne foreningens viktigste ressurs er medlemmene, og foreningens kultur er limet som binder medlemmene sammen.

I en nordisk undersøkelse, Kultur i foreninger – Det handler om mennesker, belyses kulturens betydning for foreningens suksess.

I undersøkelsen er kultur definert som et sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikles i en organisasjon når interessenter (medlemmer, frivillige, ansatte, politisk valgte, osv.) samarbeider med hverandre og omgivelsene.

En felles kultur springer ofte ut fra en overordnet ambisjon om en sak man deler. Derfor sier man ofte at “culture eats strategy for breakfast”, fordi en strategi sjelden står sterkt alene og sjelden flytter en organisasjon hvis det ikke finnes en felles ambisjon for saken/arbeidet.

Undersøkelsen peker blant annet på at:

• 79 % av respondentene svarer at de har fokus på kultur i sin forening.
• 56 % jobber med konkrete initiativer for å støtte eller endre kulturen.
• 61 % av de spurte svarer at de er oppmerksomme på om kulturen støtter opp under arbeidet med strategien sin.

Dette er bemerkelsesverdig, ettersom undersøkelsen samtidig viser at 24 % av de spurte enten ikke har, eller ikke vet om de har, en klar strategi i sin forening!

Kulturen preges av foreningstypen

Ulikhetene i arbeidet med kultur, og hvordan kulturen uttrykker seg i foreningene, varierer også mellom ulike typer foreninger.

Det er for eksempel tydelig at politiske partier bærer preg av sine tradisjoner, som taler og spesiell retorikk, for å fremme sin kultur.

I pasientforeninger ser man noe lignende når det gjelder retorikk som et uttrykk for kulturen, noe som kan være et symptom på deres interessefelt. Det handler ofte om delikate temaer og følelser, og måten saken omtales på, kan utgjøre en kulturmarkør.

Undersøkelsen viser også en tydelig forskjell mellom organisasjoner med enkeltpersoner som medlemmer og foreninger som har organisasjoner som medlemmer.

Man ser at foreninger med enkeltpersoner som medlemmer har et langt større fokus på kultur, og de opplever i større grad at kulturen støtter opp under strategien.

Nasjonale kulturforskjeller

Akkurat som det er forskjell på hvordan man arbeider med kultur i ulike typer foreninger, er det også forskjeller i nasjonale tilnærminger.

I Norge er det for eksempel få foreninger som mener at de er flinke til å gi ris og ros. I Danmark deler man tilsynelatende kunnskap bedre med hverandre enn i de andre landene. Dette er interessant, ettersom man i Danmark også i større grad ser på medlemmene som en verdifull ressurs. Sverige utmerker seg ved å være det landet som arbeider mest aktivt med læring og fornyelse.

I de enkelte landene svarer også respondentene ulikt på hvordan kulturen kommer til uttrykk i foreningslivet.

I Sverige uttrykkes kulturen oftest i forbindelse med møter og seminarer, og flere opplever at humor er et uttrykk for foreningens kultur. I Danmark mener flertallet at kulturen særlig kommer til uttrykk i den daglige kommunikasjonen.

Sammenhengen mellom kultur og vekst

Til tross for forskjellene er det interessant å se at det fortsatt er en viktig sammenheng mellom foreningens kultur og vekst.

Blant de foreningene som opplever vekst i medlemstallet, svarer nesten dobbelt så mange at ledelsen i stor grad er ansvarlig for kulturen i foreningen. Når ledelsen tydelig tar dette ansvaret, kan de også arbeide aktivt med å støtte strategien gjennom en sterk foreningskultur.

Det understreker et viktig poeng:

• Foreninger med en kultur der medlemmene føler seg som en del av fellesskapet, opplever i større grad vekst enn de som ikke har det.
• Foreninger med en kultur som involverer og aktiverer medlemmene – både lokalt og sentralt – opplever i større grad vekst i medlemstallet.

Gode råd for arbeidet med kultur i den medlemsdrevne organisasjonen

• Ansatte og frivillige må være med på å sette premissene for foreningskulturen. Kultur kan aldri styres hierarkisk.
• Definer et felles eksistensgrunnlag – et formål hele foreningen kan knytte seg til. Finn ut hva som motiverer, inspirerer og samler foreningen.
• Kjenn etter hvordan situasjonen er i dag. Hva kjennetegner foreningen på godt og vondt? Hva er potensialet for forbedring?
• Når man gjennom en felles prosess blir enige om et formål, øker viljen til å arbeide for og med hverandre.
• Kultur spiser strategi. En god strategi fungerer ofte dårlig uten en kultur som støtter den strategiske retningen.
• Autonomi fungerer ikke uten felles verdigrunnlag og rammer. Rammene bør være brede nok til at styret, sekretariatet, de frivillige og medlemmene finner mening i arbeidet, men samtidig stramme nok til å gi retning.

Om rapporten

Kultur i foreninger – Det handler om mennesker er basert på en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse. Rapporten er fra 2020.

Den kvantitative delen bestod av et digitalt spørreskjema som ble sendt ut til medlemsorganisasjoner i hele Norden, og som ble besvart av 158 organisasjoner.

Resultatet er supplert med kvalitative intervjuer med utvalgte representanter fra de deltakende medlemsorganisasjonene.